Interaksjonsdesign

Kaffetrakteren

Interaksjonsdesign. Kaffetrakteren er dagens tema. Et kjent og kjært produkt for mange. Spesielt for oss nordmenn, som drikker mest kaffe av alle i verden.  

Du sitter kanskje med en kopp foran deg nå. Ikke alle foretrekker å bruke trakter, mange sverger til den gode gamle kaffekjelen. Og for de som følger tidens trend, er det espressomaskinen som har murret ut kaffen din i dag. 

Det jeg skal fram til er ikke selve kaffen, men den maskinen som på en eller annen måte har brygget dagens kaffe til deg. I møtet mellom deg og maskin har det oppstått en interaksjon, en samhandling, som er interessant for både designer og bruker.  

Jeg liker kaffetrakteren. Den har mye god design som ligger til grunn for at du som bruker heller vann og kaffe i sine respektive og riktige beholdere, før du trykker på riktig knapp og kjenner velduftende kaffelukt i rommet.

La oss ta Moccamaster som et eksempel. Den har hatt sin karakteristiske design helt siden tidlig 1980-tallet. Den har vunnet priser for design, brukervennlighet og gjennomgående kvalitet. Ligget i topp i forbrukertester i mange år. Dette er ikke tilfeldig, spør du meg.

Tilbake til interaksjonen. Hvilken samhandling kan man finne mellom deg som bruker og produktet – kaffetrakteren? Vi kan starte med form og materiale. Nederst består den av en trygg og flat sokkel. På sokkelen reiser det seg en firkantet metallsøyle som holder en traktformet glassbolle med tydelig markerte målemerker. Ved siden av, nede på sokkelen finner man en kaffekanne i glass. Under kannen et varmeelement. Over kannen en ny traktformet gjenstand som tydelig indikerer at noe skal fylles i denne trakten, for så å renne ned i glasskannen. Det er to knapper godt synlig nede på sokkelen med indikerende lys.

Nå kjenner kanskje de fleste til hvordan en kaffetrakter fungerer, men la oss si at dette skulle være aller første gang du bruker en slik maskin. Som en test får du utdelt maskinen, kaffe, filter og vann.

Vil ikke din intuisjon og maskinens kommunikasjon ende opp med rykende ferskbrygget kaffe? Jeg tror det. Her er det gjort en rekke formmessige grep for at interaksjonen mellom bruker og maskin skal ende med suksess. Finner du dem?

Slike produkter liker vi, i hvert fall jeg. 

Linjer.

Jeg har alltid vært fasinert av linjer. Linjer beskriver formenes holdning og karakter. Linjer er formspråkets grammatikk.

Det er blitt sagt at man skal kunne tegne designikoner med tre linjer.  Linjene skal være så karakteristiske at man kjenner igjen selve produktet, bygget eller formen ut fra disse tre enkle linjene.  Prøv selv. Ta Eiffeltårnet – en, to, tre … ser du? Prøv gjerne operabygget i Sydney, en Cola-flaske, Tripp Trapp-stolen eller et vinglass. 

Når man begynner med vinglasset, blir det interessant, for da begynner man å formgi glasset med linjene. Hvordan skal konturlinjen tegnes for at man skal få et ”godt” vinglass? Skal det være en høy og slank kontur med en lang stett, eller skal konturlinjen få en knekk for å få mer særpreg og snert? Estetikken begynner å jobbe, og samtidig konkurrerer den med innarbeidede oppfatninger om hva en linje med snert er for noe.

Noen linjer kan skape ro og orden i et ellers rotete utgangspunkt. Et abstrakt og rotete ”klattmaleri” fra barnehagen kan bli en flott veggpryd når man strammer opp det hele med å ramme inn et utsnitt.  Linjene i rammen skaper en rolig kontrast og setter ”rotet” på plass.

Linjer har alltid hatt en sentral rolle i kunst og arkitektur. Ser man på renessansekunstnerne, er maleriene deres ofte bygd opp ved hjelp av strengt konstruerte linjer. De er ikke så enkle å oppfatte, men et kjennetegn for slike bilder er at de er behagelige å se på.

Som tidligere drillgardist, vil jeg påstå at jeg har fått terpet inn at alt skal være på linje. Rett linje. Hvorfor? For å skape orden. Et kjøkken der linjene i underskap og overskap ikke stemmer, kan gjøre meg gal.

Linjens form sier mye om hva den vil utrykke.  Øynene er et godt eksempel på dette. Her er det utallige varianter av linjeføring, og av og til skal bare en forsvinnende liten korrigering på linjene til for at øyet skifter karakter.

I bilindustrien er linjene viktige for å skape identitet. Nylig leste jeg en artikkel om nye Volvo xc90, der en av kommentarene til designen var: ”Dobbel linjeføring på panseret er nytt”. Dette sier litt om hvordan den enkle linjeføringen har fått innarbeidet en identitet i Volvos tidligere panser.

Man kan diskutere lenge om linjer er pene eller ikke, men noen ganger, så sier det bare klikk, og der.... der ja... der har du den. 

Ukas spalte - MANN vs MASKIN

Mann vs. maskin.

Det er en stadig utvikling innen produksjon og produksjonsmåter. Her skal effektiviseres, effektiviseres og effektiviseres. Mennesket blir mer og mer utdatert i produksjonshallene. Er dette bra? Eller?

Designere er alltid på utkikk etter nye måter å produsere ting på. Nye sammenføyninger, nye materialer, nye uttrykk, nye bruksmåter – innovasjon. Derfor blir det også funnet opp nye materialer og maskiner og verktøy for å få produsert det man ønsker på en best mulig måte, og på raskest mulig måte. CNC-maskiner har lenge vært brukt i industrien, bla. i form av datastyrte freser. Det samme gjelder programmerbare roboter.

I dag er 3D-printere på full fart inn i industrien. De blir også mer vanlig i private hjem. 3D-printere kan ”skrive ut” objekter fra en 3D-tegning i mange forskjellige materialer. Et fantastisk verktøy som kan produsere ting man aldri har kunnet produsere før. Dette åpner for mange nye muligheter. Komplekse komponenter som er fysisk umulig med tradisjonelt verktøy blir laget. Du kan få tegnet og skrevet ut alt fra klær til motordeler til bilen din. Printere så store at de kan skrive ut hele hus finnes. Topp, men stopp litt. Hva skjer med håndverkeren her?

Det er ikke meningen å være en festbremse, men det er en fare for at vi kan miste håndverksmessig kunnskap i denne utviklingen. Misforstå meg rett – de som utvikler 3D-printere er ikke kunnskapsløse, men kunnskapen deres tilhører et annet fagområde. 

Jeg mener vi må ha en balansert kompetanseutveksling når det gjelder mann vs. maskin.  Vi skal takke datastyrte maskiner for deres overlegne presisjon og nøyaktighet, men ingen maskin kommer lengre enn menneskets kommando. Og denne kommandoen må bygge på en håndverksmessig erfaring. En erfaring som håndverkere fortsatt har, og som vi ikke må miste. Verktøyet er halve jobben! Så utrolig sant, sett fra begge sider.

Hvem er det som vinner kampen, mann vs. maskin? Jeg tror ikke det finnes én vinner, jeg vil heller legge vekt på at ingen ledd i produksjonen og prosessen er unnværlige.  Men jobber mann og maskin på lag, så skal du se at produktene som kommer ut av dette samarbeidet vil være den vinnende parten. Og hvem er det som sitter igjen med gleden av et vinnende produkt! Brukeren – deg!  

Godt nytt år! Nytt år og ny spalte.

TREND

Nytt år og nye muligheter. Nye produkter, prosjekter, former, linjer, og nye trender.

Snakker vi om trender, må vi først se på farger. For er det en trend som faktisk har en veldig rigid syklus, så er det trendfargene.

Hvert år trekkes det fram en farge som går igjen i interiør, klesmote og produkter. 2012 var kledd i grønt, i 2013 var det lilla som var trendfargen og i 2014 var det blågrønn som var tingen. I 2015 skal man, etter trendforskernes palett, dyrke fargen oransje. Dere som vurderer å finne fram malerkosten i det kommende året, bør absolutt holde dere innenfor den oransje fargeskalaen for å signere veggens årgang.

Innenfor materialer er kobber fortsatt helt innenfor. Hvis du ikke skal male vegger med det første, anbefales det at du serverer gjestene appelsiner i en kobberskål. Da er dere i vert fall sikret én stødig fot i trendbølgen.   

Trender kan være litt anmassende til tider, men de kan også være veldig inspirerende.

Ordet trend har i sin opprinnelige betydning vært brukt som en beskrivelse for en vending eller dreining. Jeg synes de store dreiningene er mest interessante å se på. De som dreier seg over flere år, der du ser endringene i formspråket på ulike produkter, og der det er mulig å se tilbake på det første tegnet på dreiningen.

Biler er ofte fine parametere på trender. De er alltid i endring – årsmodeller, utgaver, konseptbiler. Det skjer en konstant fornying, men samtidig ikke så store endringer at bilens identitet forsvinner.  Ser man det ene bilmerket komme med en fornyet og innovativ utforming, tar det ikke lang tid før de andre bilmerkene henger seg på de ”samme” linjene, og en ny trend oppstår.

Et eksempel. Det er ikke lenge siden billyktene var klossete og lite pene. Men de har i løpet av de siste ti årene gått fra et nødvendig verktøy til å være bilens smykke. Her har teknologi og estetikk banet vei for en ny trend.

Uansett hvilke trender som kommer og går, er det forbrukere som må ta imot trendene på en positiv måte dersom de skal bestå. Hvis vi som forbrukere ikke kjøper den nye trenden, vil bølgen legge seg, og åpne opp for nye.

Den beste trenden som er kommet de siste årene er gjenbrukstrenden. Håper inderlig den tar over for bruk-og-kast trenden som har herjet for lenge nå. 

Månedens spalte - Kontraster.

Kontraster – fra frykt til estetikk.

Kontraster er motsetninger satt opp mot hverandre. Enten for å forsterke, trekke fram noe, eller for å tone ned det motsatte. Motsetninger skaper nysgjerrighet. Også innen gastronomien finner du kontraster. Kokker som vet hvilke motsetninger som passer sammen, og som står opp mot hverandre, har absolutt havnet på riktig yrkeshylle.  Ikke minst når matlagingen kommer på et høyt detaljnivå.

Slik er det også i den estetiske verden. Jo finere kontraster, jo mer raffinerte produkter kan man ende opp med.  Dette kan du bl.a. observere i fargebruk, materialitet, og formuttrykk.

La oss ta et eksempel. Viewpoint Snøhetta på Dovre, tegnet av Snøhetta Arkitekter. Bygget er hedret verden rundt og bygningen rommer mange kontraster. Først med sin ytre form – en ekstremt enkel ”kloss” som svever over det kuperte landskapet. Inne i denne enkle og stramme ”klossen” er interiøret bølgende og organisk i sin form. Dessuten er disse organiske og myke formene frest ut av store robuste tømmerstokker.  Det gir en overveldende tyngde samtidig som at formen uttrykker en letthet. Og til sist kommer en enorm glassflate som en ytterligere kontrast inn i byggets konstruksjon. Her vil du finne mange lag av opplevelser uttrykt gjennom effektiv bruk av kontraster. Som gjest i bygningen blir man revet i flere retninger, og utfordret på konvensjonelle oppfatninger av både form og materialbruk. Fantastisk balansert, spør du meg.

Hvorfor er disse kontrastene så tiltalende?

De representerer noe nytt, en endring, en motsigelse, en overraskelse. Det er noe som fanger øyets oppmerksomhet, og som øyet ønsker å oppfatte og tolke. Dette ligger i den menneskelige natur. Trekker man dette langt nok tilbake i evolusjonshistorien, kan raske endringer bety fare, en fiende. I dag utnytter estetikerne menneskets nedarvede forsvarsinstinkt for å gi nye og gode opplevelser.

Selv er jeg rypejeger, og det er ingen ting som er vakrere enn kritthvite vinger som brått bryter stillheten, og kommer baksende ut fra til rolige kratt. Kontrastene er med meg hele veien. Pang! – og det blir ro igjen.

En floskel sier at motsetninger tiltrekker hverandre. Det er jeg glad for, for de kontrastene som kan oppstå ved slike møter, kan være både utrolig spennende og vakre.

Månedens Spalte.

Hva gjør en designer?

- Hva er det egentlig en designer gjør? Med litt oppgitthet og skuffelse over at vedkommende ikke vet hva jeg driver med, svarte jeg: - Vet du hva en arkitekt gjør da? Ja, tegner hus. - Fint, designere gjør det samme, bare med produkter.

Svaret er selvfølgelig litt mer komplekst, men dette er kortversjonen. Spørsmålet er ikke så dumt som jeg gir uttrykk for i dette eksempelet, for designere og designyrket blir stadig mer utbredt på flere arenaer.

Selv er jeg nærmest stereotypen av en designer – en som tegner og produserer møbler og interiør. Det er denne ”typen” designere de fleste kjenner, men jeg vil heller trekke fram andre eksempler på hva som blir designet i dag.

For det er med glede og stolthet jeg kan meddele at designere har forkortet køen for behandling av brystkreft med 90 %.

Her er det ikke designet et fysisk produkt, her er det snakk om en tjeneste som har fått en ny design. Tjenestedesign. Et designteam har sett på hele forløpet i kreftbehandlingskøen, og satt brukeren, altså pasienten, i fokus. Det er blitt innhentet informasjon og data fra alle ledd i forløpet. Informasjonen er bearbeidet og tegnet som et helhetlig overblikk over situasjonen, slik at alle involverte får en felles virkelighetsforståelse.

Her har man ikke bare tenkt utenfor boksen, her har man også sett utenfor boksen, les kontoret.

Gjennomarbeidede produkter. For å få slike produkter så må man løfte hodet og se på alle leddene i produktets livsløp. Ved fysiske produkter ser man på alle ledd fra råvare til ferdig produkt og resirkulering.

Når man trekker dette inn ved utformingen av en tjeneste, vil man kunne gi tjenesten en god strømlinjeformet logistikk og en mer intuitiv forståelse.

Et annet eksempel på god bruk av tjenestedesign finner du på flyplasser. Her er det mye logistikk som skal fungere så sømløst som mulig. Alt blir gjennomgått – ankomst, innsjekk, kø, skilting, informasjon, go to gate, god tur. Alle tjenester er blitt bearbeidet for at du som bruker skal få en best mulig opplevelse av produktet.

Viktig design, med stor betydning i folks hverdag. Neste gang du opplever at noe bare funker, står det med stor sannsynlighet en designer bak. 

Ny spalte - Designstol?

Da er det nye spalte. Etter som Hjembilaget for Adressa ikke er å finne på nettet, så legger jeg ut teksten også her på hjemmesiden. Har også lagt inn tidligere tekst lengere ned på siden. 

Designstol – hva er de andre stolene da?

Jeg blir alltid litt ekstra oppmerksom når jeg hører noen snakke om designstol. For hva vil det si at en stol kalles en designstol? Tilhører den da en designer?

Det samme gjelder uttrykket arkitekttegnet bolig. Hva gjør det de andre boligene til? Boliger oppsatt på egeninnsats?

Og for å toppe det hele kan man jo stusse når en av verdens mest kjente designstoler er tegnet av en arkitekt, nemlig Egget av Arne Jacobsen.

Følger du tankespranget? Det jeg vil fram til er å få deg til å tenke over hvorfor man kaller noen stoler for en designstol og andre ikke.  Felles for alle stoler er at de engang har vært tegnet. Er den da ikke på en eller annen måte designet? La oss se om vi kan komme nærmere en definisjon.

Som utdannet produktdesigner, designer jeg produkter i mitt arbeid. Men hadde jeg derimot vært utdannet formgiver, hadde jeg formgitt en stol. Arbeidene ligger svært nært hverandre, og handler om mye av det samme. Så hva skjer om vi setter en møbelsnekker på saken? Hadde han da kommet tilbake med en designstol, eller hadde han ”bare” kommet opp med en … stol? Og ville stolen være en ekte eller en fake stol?

Alle de tre faggruppene har de samme forutsetninger for å komme opp med en designstol.  Men et godt samarbeid mellom de tre faggruppene, der hver enkelt bidrar med si spesialkompetanse, hadde gitt det beste resultatet.

Jeg mener at designstol er et utrykk som definerer og kategoriserer en stol. En stol som har kvaliteter som er godt over middels. Da snakker jeg om tre viktige faktorer: materialkvalitet, brukskvalitet og estetiske kvaliteter.  

Ser man nærmere på flere av designklassikerne, kan man finne minst to av disse kvalitetene. Minst. Kvaliteten har vedvart så lenge at de har rukket å bli ikoner før de er utslitte. Ettersom de har blitt ikoner, ja nærmest i religiøs betydning, må brukervennligheten være representert. Ser man på det estetiske, kan man finne mange favoritter. Bl.a. linjer som er forunderlig vakre.

Mange mener at designstoler er overpriset jåleri, og at de overhodet ikke er gode å sitte i. Min kommentar til dette er – riktig bruk av estetiske detaljer er vakkert for øyet, materialkvalitet har sin pris, og jeg blir alltid positivt overrasket over sittekomforten i godt designede stoler. Spør du meg, synes jeg at de stolene som gjennom tiden har fått tittelen designstol skal bære sin tittel med stolthet. Fordi de fortjener det.

Spaltist for Adressa.

Da er min første tekts for Hjem-bilaget på trykk. En gang i måneden kommer jeg med designrelaterte temaer i denne spalten. Temaer som forhåpentlig vis skal vekke interesse skape forundring, være opplysende, gi forståelse, skape engasjement, være underholdende og sist men ikke minst gi mye glede til deg som leser.

Dagens tema er: Hva er god design?

Ta en titt i hjembilaget og se om du er enig. :)

Hva er god design?

Dette temaet er ikke lite, men jeg vil prøve å gi dere en liten oversikt.

Hvert år blir produkter sendt inn,  vurdert, kåret og funnet så gode at de blir tildelt Merket for God design. Dette er en pris som blir utdelt av Norsk Designråd, og som henger høyt i bransjenMed andre ord- en veldig god bekreftelse på at dette produktet har livets rett.

Det er mange kriterier som ligger til bunn for slike kåringer. Det legges stor vekt på at produktet er innovativt, på den ene eller andre måten. Produktet skal tilfredsstille brukerens behov, og løse de eventuelle problemer som ligger til grunn i problemstillingen. Dette er bare overfladisk beskrivelse av alle punktene, og det er kriterier her som tar lengere tid å forklare en hva jeg har spalteplass til. 

Så, hva er god design? Jeg er en fan av å forenkle, og det tenker jeg å gjøre her også. For hvis Ola eller Kari Nordmann skal gi en tilbakemelding på om et produkt har god design eller ikke, så må man ha få sjekkpunkter. 

Jeg har etter lengere tid kommet fra til et sjekkpunkt som jeg synes dekker godt.

 - God Opplevelse = God Design.

Får man som bruker en god opplevelse av produktet så mener jeg at man er på god vei til å karakterisere produktet som godt.

La oss ta en stol som et eksempel. Ved første observasjon ser man om stolen har et estetisk godt uttrykk. Stolen har et mykt estetisk uttrykk i sittesonen, og stramme trygge ben. Man ønsker å sette seg i den. Den gode opplevelsen starter. Og hvis denne gode opplevelsen opprettholdes og kanskje forsterkes når man setter seg ned, så er det meget bra. To timer går og du sitter fortsatt, bokstavelig talt, med den gode opplevelsen - da er det noe med denne stolen som er godt designet.

Er dere med på tanken? Test ut teorien på flere produkter. Ta noe så enkelt som en kaffekopp.  Utsende er delikat. Tiltalende farge. Passer akkurat under kaffemaskinen. Står stødig. Hanken faller lett på plass i hånden. Passe tynn kant. Omkretsen på koppen dekker ikke hele ansiktet. Alle disse punktene er med å gir deg en god opplevelse av hele kaffesituasjonen. Hadde mange av disse kriteriene feilet, så ville sikkert kaffe smake vondt også, selv med samme kaffe.

Tenk på dette neste gang du bruker et produkt hvor den gode opplevelsen vedvarer igjennom hele brukersituasjonen. Det er noen som har jobbet fram denne opplevelsen, det er ikke bare tilfeldigheter. 

SiT-prosjekt - Kantinen på Gløshugen

Nå for tiden jobbes det intensivt med ny utforming av "Hangaren" - Kantinen på Gløshugen, NTNU. Dette er et prosjekt drevet av Haugum Product Design, hvor PWA er med på konseptutvikling og utforming av spesialbygget interiør. Interiørarkitekt Margrethe Hopmo, Lysdesigner Tarje Skjefstad og tekstforfatter Per Steinar Moen fra Arc Giraff er også med i prosjektgruppen.

Bilder fra workshop hvor det jobbes med planløsninger, sekvensanalyse og scenarioer med oppdragsgiver og de ansatte i SiT.

ICFF 2014

Takker for en fin messe i New York. Takker spesielt til Konsulatet, InsideNorway og Fuglen, som var de som organiserte dette. Fin stand og mange fine produkter. Det var klasse over åpningen på 17.mai, hvor standen ble fylt med et strykeorkester som dro i gang Edvard Grieg`s Holberg Suite, Op 40, Praeludium. Jeg sier bare: Gratulerer med dagen.

Det ble en super kveld på NeueHouse, med fin utstilling og fine folk. Inspirerende plass, og ikke langt unna Atelier Ilsvikas konsept.

Takker for denne gang ICFF og New York, håper vi sees igjen.

Trondheim Design Event 2015? Ja takk!

Vil takke alle som var med å gjorde Trondheim Designeventen til en virkelighet. God jobbet.

Dette var et event som absolutt har livets rett.  Jeg ser fram til, og håper, at dette gjentar seg i 2015 også.

Og takk for en fin fin motagelse på mitt lille innlegg.

POP-UP STORE 26-27 april.

Kjære venner, familie og bekjente!

Du er hjertelig velkommen til åpning av JOY og PWA produktdesign sin:

POP-UP STORE

I forbindelse med Trondheimdesignevent 2014

åpner JOY og PWA produktdesign opp en pop-up store.

Dette er en gylden mulighet til å få kjøpt mange fine produkter!

Det vil bli servert leskende bobler og sukkertøy.

Velkommen skal du være.

Håper vi sees!

TID: LØRDAG: 26.04 KL 10-17 & SØNDAG 27.04 KL 12-16

KUN åpent i to dager!

STED: Thomas angells gate 14 (nabolokalet til Godt Brød)

FØLG OSS PÅ FACEBOOK / INSTAGRAM

JOY / @mariaursand

PWA produktdesign / www.pwa.no / @petterwaune

TRONDHEIM DESIGNEVENT / www. trondheimdesignevent.no /@trd_designevent

PIPP til New York!!! ICFF.

PIPP er utvalgt til å representere norsk design på InsideNorway sin stand på den International Contemporary Furniture Fair - i New York.

Messen avholdes 17 - 20 Mai.

Dette er utrolig hyggelig, og ser fram til at PIPP lander på Manhatten på selveste Nasjonaldagen. HIPP HIPP - PIPP PIPP.

PWA på Trondheim Designevent 2014

Alle designinteriesert bør ta turne til Trondheim Deisgnevent 26.april. Mye spennende som skjer.

Jeg skal også holde foredrag inn under pecha kucha-paraplyen. 

Vi snakkes 26.april.

Artikkel i Byavisa!

Ta en titt på artikkelen i ukens Byavis.

Jeg heter forstatt Petter Wiig Aune og ikke Ness   :) 

Og det skal også huskes at Cox Strategisk Design er Interiørarkitektene bak Noora Kaffe.  

http://byavisa.no/2014/02/04/betatt-av-bambus/

GRIP salongbord.

Det var stor interesse for GRIP i helgen på Designernes Julemarked. Det ligger ikke ut så mange bilder av bordet, men jeg jobber med saken. Men til de som var interisert i bordet så kan jeg fortelle litt teknisk info: 

Bordplate bestilles etter ønsket størrelse. Lendge - bredde.

Høyde på beina er 45cm.

Bordplaten kommer i Corina (hvit og orange) og kompaktlaminat (svart).

Beina er krysslimt bambus med en caramelfinsih.

Det er bare å ta kontakt hvis man ønsker å bestille, og sende gjerne en mail hvis det er noen spørsmål.

Trondhjemsdesignernes Julemarked.

Kom innom Designernes Eget Julemarked på torget i helgen.

Designerene kommer til å stå i eget telt som ligger nermest Trondheim torg.

25 spennende utstillere med masse gode tilbud. Jeg kommer til å selge: 

PIPP - SERVERINGSBRETT - GRIP SALONGBORD - HISTORISKE HUS.

Designteltet er åpent 12.00 - 18.00 Lørdag og Søndag. 

Vi snakkes.

PIPP har landet på DogA.

Nå kan man få kjøpt fuglebrette PIPP på DogA - Degsign og Arkitektursenteret i Oslo. 

De vil bli solgt i butikken på DogA senteret, og nå til helgen, 7 -8 desember, vil det være Julemarked der hvor det vil være mange gode produkter å få kjøpt.

Julemarkedet er åpent fra 10.00 - 18.00 både Lørdag og Søndag.  

Hausmanns g 16 0182 Oslo