En bekjent av meg stilte meg spørsmålet: Hvorfor skal designere og arkitekter alltid ha alt i ”flush”? Hadde det vært snakk om poker, ville det vært en bra hånd, men når vi snakker om tredimensjonale objekter og rom, vil jeg si at vi står ovenfor en form med noen gode linjer.
Jeg kjenner meg igjen i spørsmålet. For alle som har vært igjennom en eller annen form for oppussing, eller formgivning vet at det er mye enklere og raskere å smekke opp en list i overgangen mellom de to veggene. Så hvorfor kaste bort tid på å få dette i flush?
For å definere flush, så er dette altså når overgangen mellom to flater er helt jevn. Ingen kant, ingen trapping eller list som skjuler og dekker over overgangen.
Det kan være mange grunner til at designeren ønsker å få det meste i flush, men hovedgrunnen er å få ryddige volumer. Dette kommer også an på hvordan man leser volumer og flater i et produkt. Bruker vi en bygning som et eksempel, er ikke en veggflate bare en tynn flate, sett fra én side, men en side av et større volum. Et volum som ofte står i sammenheng med flere andre volumer. Som igjen møter hverandre på ulike måter. Og den måten disse møtepunktene løses på, kan være med å understreke volumene i positiv grad, hvis det er gjort riktig. Derfor er det viktig å unngå unødige kanter, trappinger og lister i volumene som roter til formspråket som ligger til grunn.
Det krever som regel god planlegging for å ende opp med en flush avslutning. Man må ha full kontroll over konstruksjoner, dimensjoner og godstykkelser på alle elementer som er involvert for å få en godt synlig sluttflate.
Flush kan sees på som en benevnelse av en sammenføyning. Men det er mange måter å sammenføye ting på.
En kollega av meg sa en gang: Er det en sammenføyning i produktet, så er det en sammenføyning i produktet, ikke prøv å skule det, utnytt det i stedet til din fordel. Jeg er fullstendig enig, og det er detaljene som oppstår i disse møtepunktene som skiller en pen design fra andre.
Ta f.eks. møtepunktene mellom delene i karosseriet på en bil. Noen har 4 mm avstand mellom delene, mens andre er helt nede i 2 mm. Det høres kanskje uvesentlig ut, men dette har mye med helhetsuttrykket å gjøre. Spør du meg, så viser den ene presisjon og kvalitet. Gjett hvilken.