Gyllen design

Har du noen gang stilt deg spørsmålet hvorfor én form er finere enn en annen? Svaret har to streker under seg – det handler om matematikk.

I den kreative verden vil noen synes svaret er kjedelig, men det er stor sannsynlighet for at det ligger matematiske regler bak det du synes er pent. Matematikken jeg sikter til er geometri, nærmere bestem det gylne snitt.

Det gylne snitt bygger på en harmonisk deling av et linjestykke. Snittet deler linjestykket slik at forholdet mellom den lengste og den korteste delen er like stor som forholdet mellom hele linjestykket og den lengste delen av det. Og forholdet mellom disse linjestykkene vil alltid få tallet 1,618.

Det vil si at hvis man har en linje på 15 cm, og deler denne på 1,618, vil man ende opp med 9,27 cm. Det punktet som ligger 9,27 cm inne på den 15 cm lange linjen vil være i det gylne snitt. Tegner man et rektangel med målene 15x9,27, vil man få det gylne rektangel.

Vi finner det gylne snitt utallige steder rundt oss. Og ikke minst i oss. Menneskekroppen er full av gylne snitt. Mannen i sirkelen tegnet av Leonardo da Vinci er et eksempel på en idealkropp delt inn etter det gylne snitt. Navlen er plassert i det gylne snitt ut fra kroppens lengde. Underarm og håndflate. Beina i fingrene. Plassering av munn og øyne. Å se på disse forholdene er en fascinerende studie.

Det er dette som gjør at vi mennesker synes former med gylne snitt er så tiltalende og harmoniske. De er behagelige for øyet. Derfor er det blitt brukt både bevisst og ubevisst i kunsten og arkitekturen i flere hundre år. Renessansen er full av gylne snitt. Dagens design er også basert på disse forholdene. Ta logoen til Apple. Den er bygd opp av sirkler med forholdstallet 1,618. Genialt.

Er du fortsatt i tvil på dette tallet og dets kraft, vil jeg nevne Fibonacci. Han kom opp med en tallrekke som har sammenheng med 1,618. Ut fra tallrekken konstruerte han en spiral som passer perfekt inn i det gylne triangel. Spiralen er ikke en hvilken som helst spiral. Den går igjen i utallige planter og vekster verden over. Bare se på solsikken, konglen og sneglehuset.

For Da Vinci var skjønnhet matematikk. Han mente at ting som rent kompositorisk var bygd opp i tråd med bestemte forholdstall, var de mest estetisk vakre og visuelt harmoniske.

Jeg er enig.